Om Norsk Bibel

Norsk Bibel er en «konkordant» oversettelse. Det betyr at en har forsøkt å la de bibelske skrifters egen uttrykksmåte, deres billedbruk og karakteristiske tankegang få gjenspeiles i oversettelsen. Dette er forsøkt gjort ved at grunntekstens begreper, så langt det har vært mulig, er blitt oversatt med tilsvarende norske ord.

Men en viss omskriving vil være nødvendig også i en «konkordant» oversettelse. Språkenes grammatikk og setningsbygning er forskjellig, og en ord-for-ord-oversettelse lar seg simpelthen ikke gjennomføre om en skal oversette til et godt, korrekt språk. Men idealet har vært at oversettelsens ord så langt som mulig svarer til grunntekstens.

I de senere år er imidlertid et nytt oversettelses-prinsipp oppstått, det en kaller menings-oversettelse eller «idiomatisk» oversettelse. Man sier at «vi skal ikke oversette ord for ord, men mening for mening». Dette kan jo høres greit ut. Men det ligger en stor fare i en slik metode, for det er umulig å få en riktig oversettelse av meningen dersom man har en feilaktig oversettelse av ordene. Det er jo i ordene og ordenes sammensetning at meningen ligger. En meningsoversettelse kan fort bli oversetterens tolkning av Bibelen.

I internasjonal sammenheng kan det se ut til at denne idiomatiske oversettermetode var en moteretning som mange nå går bort fra igjen. I stedet søker en tilbake til tradisjonen fra de aller første trykte bibler på reformasjonstiden. Både den berømte engelske King James-bibelen fra 1611, og de skandinaviske bibelutgaver, tilhører denne tradisjon. Hver ny bibelutgave har tilpasset seg sin forgjenger i form og stil. Kontinuiteten ble tatt vare på.

Det er denne bibeltradisjon vi mener ikke må brytes og som har vært retningsgivende for Norsk Bibels oversettelse. Det er en målsetting at bibelleseren skal få en best mulig nærhet til det Guds ords profeter og apostler formidlet første gang ordene ble skrevet.